nard-logo
Ë
Av Einar Ravndal • 17. januar, 2019

En grunnmur av statistikk: 13 skattkister for faktabasert innhold

Det er enklere enn de fleste tror å støtte argumenter med fakta. Norge renner over av åpne tallkilder. Disse bør flere bruke, ikke minst fordi det er enkelt.

De fleste har meninger, men påstandene blir som regel ikke interessante for publikum før de støttes opp av fakta. Mange har kompetanse å dele med andre, men orker ikke ta seg bryet med å belyse relevansen med fakta.

Et kraftig PR-triks

I løpet av 15 år som kommunikasjonsrådgiver har statistikk vært viktig for å hjelpe mine oppdragsgivere. Statistikk har blitt brukt til å underbygge meninger og til å kaste lys over hvorfor noe er viktig.

I samme slengen har man som regel oppfylt nyhetskriteriene som mediene jobber etter, slik at kunden har fått den oppmerksomheten hun, han eller selskapet søker. Det har resultert i at et ganske stort antall kronikker og nyhetssaker har vunnet frem i konkurransen om å komme på trykk.

Det som har overrasket meg mest i løpet av denne tiden, er at ikke flere bruker statistikk på samme måten. Tilgjengeligheten er omtrent som med luft, og inngangsbarrierene omtrent som å lære å sykle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statistics Concept on Folder Register in Multicolor Card Index. Closeup View. Selective Focus.

Svært stor tilgjengelighet

I Norge finnes det et stort antall private og offentlige institusjoner som jevnlig publiserer tall for sentrale utviklingstrekk i samfunnet. Og du trenger ikke årevis med utdannelse eller datakurs for å forstå og bruke statistikken. Grunnleggende kunnskap om regneark og formler er alt du trenger for å komme i gang.

Det hjelper imidlertid å anvende et par gram kreativitet. Med det mener jeg å kombinere tall fra ulike kilder. Skal du skrive om nordmenns betalingsproblemer, kan det for eksempel være fint å kombinere tall fra Statens innkrevingssentral med tall for gjeldsvekst fra Statistisk sentralbyrå.

LES OGSÅ: Slik kan du øke verdien av pressedekningen din

Sitter du på en gullgruve uten å vite det?

Jeg er blant dem som virkelig ser fram til å høste fruktene av Big Data sammen med våre kunder. Og da tenker jeg ikke først og fremst på dataanalyse som beslutningsgrunnlag for bedriften som eier tallene. Nei, jeg tenker på at mange tall også er skjulte PR-skatter.

Kunders kjøp og bruk av produktene deres, inkludert trender i korte tidsrom, kan være interessante nyheter samtidig som de kan offentliggjøres uten å være for eksempel børssensitive eller bryte med personvernregler.  

13 skattekister

Under følger mine favoritter i form av de stedene hvor jeg oftest har hentet tall. Har du andre favoritter? Da vil jeg gjerne høre fra deg!

Statistisk sentralbyrå – number one

Ingen over, ingen ved siden. SSB har det beste utvalget og – etter min smak – den beste brukervennligheten. I deres statistikkbank finner du tall for omtrent alt du kan tenke deg om det norske samfunnet. Og det er enkelt å hente ned tallene til bruk i Excel eller Google Sheets. Mange av tallene fra institusjonene nevnt lenger ned ender med tiden opp hos SSB. Dermed er vi inne på én av de få svakhetene ved SSB, nemlig at tallene raskt kan oppfattes som gamle. Når man er i 2019 kan noen med rette hevde at tall fra 2017 er utdaterte versjoner av virkeligheten. Men, med det lille forbeholdet er deres statistikkbank herved utropt til det ypperste vi har i Norge.

Norges Bank – rente og valuta for pengene

Renter og valutakurser er selvsagte varer i sentralbankens sortiment. Men Norges Bank holder styr på mer enn som så: For eksempel finner du tall for utviklingen i bankenes utlån til bedrifter og privatpersoner. Du finner tall om våre betalingsvaner og kortbruk. Og mye mer som har med penger å gjøre. Norges Bank er også stedet for fakta om Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet).

LES OGSÅ: Gratulerer, du kom i avisen! Her er seks ting du bør gjøre umiddelbart

NAV – tall som holder deg sysselsatt

Hvordan har tilgangen på nye stillinger vært i Stavanger de siste årene? Hvordan går det egentlig med sykefraværet? Er det flere som tar ut pensjon? NAV er sannsynligvis den mest oppdaterte og mangfoldige kilden til de tallene som angår flest av oss. Trykk på «NAV OG SAMFUNN» øverst på forsiden, så åpenbarer det seg et supermarked i venstre del av menyen.  

Kommune-NM fra NHO

NHO har i flere år gjort en fenomenal jobb med å sammenstille ulike tall for kommunene. Dette er ferdig analyserte tall der NHO rrangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi.

Finn.no – levende statistikk

For publikum er Finn.no først og fremst et øyeblikksbilde; du finner (dessverre) ikke historisk statistikk her. Jeg behøver ikke presentere de ulike kategoriene på Finn.no, men oppfordre til å være kreativ i bruk av tallene du finner der. Skal du for eksempel utforske sentralisering, kan du gjerne se på antall ledige stillinger i et område og sammenligne det med tall fra SSB om antall sysselsatte i samme område.

Brønnøysundregistrene – bedrifter fra vugge til grav

Hvordan går det med varehandelen, blir det flere konkurser? Alle kunngjøringer som en bedrift er pålagt å sende, blir registrert i Brønnøysundregistrene, inkludert oppkjøp og fusjoner. Min favoritt er siden det linkes til over, men du finner også flere typer tall på deres generelle side for statistikk.

DIFI – offentlige tall for det offentlige

Blir det flere offentlig ansatte? Kjøper de inn mer enn før? Hva gjør stat og kommune innen digitalisering? Hvor mange har digital postkasse? DIFI er blant kildene som jeg hittil har brukt minst, men som jeg nok  vil bruke langt oftere i årene som kommer.

Proff – segmentering av tall fra Brønnøysund

Proff er blant de private aktørene som lever av å presentere offentlig tilgjengelig statistikk fra Brønnøysund til det generelle publikum og for betalende kunder. Der kan du for eksempel se om landets største bedrifter opplever økt eller redusert lønnsomhet. Om handelsbedrifter ved svenskegrensen gjør det bedre enn før. Og så videre. Siden Proff lever av dette tilbyr de ikke alle tall helt gratis, men du finner mye som er helt gratis.

Oslo Børs – aksje- og obligasjonskurser

Hvordan har verdien av børsnoterte norske selskaper blitt påvirket av regjeringer? Har lønnsveksten i Norge gått ut over børskursene? Hvordan er sammenhengen mellom oljepris og prisen på Equinors aksjer. Oslo Børs er svaret på halvparten av hvert av spørsmålene over. En god nettside tilpasset et kresent publikum.

Finans Norge – finansnæringen bit for bit

Finansnæringens hovedorganisasjon serverer en glimrende oversikt over tall fra bransjen, som du ikke finner noen andre steder. Her finner du for eksempel tall for klimarelaterte skader. Skal du skrive om eldrebølgen, finner du her fyldig dokumentasjon om pensjonsforpliktelser og utbetalinger. Du finner også markedsandeler i bankmarkedet, lønnsstatistikk for ansatte i finansnæringen, og mye mer.

LES OGSÅ: Slik kan du øke verdien av pressedekningen din

Dagens Næringsliv - Gasellene

Blant de tingene som formet meg mest i tiden som markeds- og kommunikasjonsansvarlig i PwC var deres samarbeid med Dagens Næringslivs gasellekonferanser, der de hedrer hurtigvoksende og lønnsomme bedrifter. Og blant de statistiske analysene jeg var mest fornøyd med, var da jeg fant bevis for at tre av fire nye arbeidsplasser skapes i gasellebedriftene. Tall for antall gasellebedrifter sier mye om dynamikken i ulike regioner.

IMDi – svart på hvitt om innvandring

Går innvandrerbarn i barnehagen? Hvor stor andel av befolkningen er innvandrere? Kommer det stadig flere flyktninger til Norge? Det er mange som mener mye om integrasjon og innvandring. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hjelper alle interesserte med objektive fakta om innvandrerbefolkningen, forhold i ulike kommuner og mye mer.

Eiendom Norge - boligpriser

Stiger prisen på leiligheter raskere enn på hus? Ingen har ferskere tall for alle boligpriser i hele landet enn Eiendom Norge.

Jeg har ikke snakket om statistikk i form av spørreundersøkelser. Dette kan også være glimrende fakta, og i flere år var PR basert på spørreundersøkelser mitt daglige brød. Her bruker jeg helt bevisst ordet «kan», for spørreundersøkelser blir aldri kvalitativt bedre enn metoden som ligger til grunn, enten det er snakk om hvordan spørsmålene er formulert eller antallet spurte. Og de senere år har jeg også merket en tretthet i mediene når det gjelder viljen til å omtale spørreundersøkelser – uten at jeg har statistikk som underbygger denne erfaringen.

Vegvesenet – statistikk om trafikk
Vegvesenet har store mengder tallmateriale på sine sider. Her finner du trafikkdata, ulykkesstatistikk og mye annet.

Lyst på flere ideer om PR, inbound marketing eller B2B-markedsføring? Da kan du jo...

Abonnér på bloggen vår

Les også 7 tips som gjør deg til en PR-superhelt

15 tips til mer kreativitet i skrivearbeidet