nard-logo
Ë
Bjørn Unnersaker Av Bjørn Unnersaker • 13. mars, 2019

I domeneland er Vy.no som Bjørvika

Det viktigste kravet til ethvert godt firmanavn i dag er at domenenavnet er tilgjengelig. Hva er verdien på og formelen bak et godt domenenavn?

Folk kan mene hva de vil om Vy, men det er udiskutabelt at vy.no er en superb nettadresse. Ta selv turen til Domeneshop, og forsøk å skrive inn to bokstaver, hvilken som helst bokstavkombinasjon, og se om adressen er ledig. Det er den neppe. For kort = raskt = bra!

Har du noen gang skrevet vg.no i nettleseren bare for å sjekke om du er på nett?

Jeg vil påstå at Vy.no-adressen representerer selve indrefileten i domeneland. Der – i domenenes svar på kontoradresse i Bjørvika – kan Vy.no boltre seg med vg.no, bi.no, e24.no, nrk.no og yr.no, for å nevne et utvalg. De flytter også fra meget gode nsb.no.

Har du noen gang skrevet vg.no i nettleseren bare for å sjekke om du er på nett? Det har vært standardmåten til både undertegnede og veldig mange jeg kjenner i de fleste av de 30 årene world wide web har eksistert.

Domenenavn med æøå: Det ÆR mulig

Jeg fant faktisk én ledig norsk URL på to bokstaver, du kan kjøpe væ.no. 

Mens Vy.no-adressen er en skikkelig godbit, er æøå-adressene for de som ikke vil snakke med utlendinger. I alle fall ikke på mail eller web. E-post funker ikke rent teknisk med æøå-domene. Og på web er det utrolig tungvint å skrive øæå uten et norsk tastatur.

Men kanskje Pendlerforeningen har lyst på væ.no?

De harde 90-åra – før frislippet

I de tidlige webårene var det svært ulike krav i forskjellige land til registrering av domenenavn. Danskene og amerikanerne var for eksempel liberale, hvor førstemann-til-mølla var hovedprinsippet. Mens Norge var strengt, også her.

Skulle Orkla tenke seg å registrere BigOne, Banos og Bamsemums, måtte de ha opprettet tre egne selskaper bare for dette!

Frem til de norske reglene ble myket opp rundt 2000 kunne en organisasjon kun inneha ett (1!) norsk domenenavn, og det måtte ha en tilknytning til organisasjonen. Generiske ord som forsikring.no kunne ikke registreres. (Mens insurance.com har blitt solgt for 36 millioner USD.)

For et merkevarehus var det mildt sagt frustrerende. Skulle Orkla tenke seg å registrere BigOne, Banos og Bamsemums, måtte de ha opprettet tre egne selskaper bare for dette!

Og mot Vg.no spilte Dagbladet.no med handicap på 90-tallet. Du har lyst til å se kjapt hva som skjer på nyhetsfronten - knott-knott-knott - og du har svaret. Du har ikke lyst til å skrive stil. Det er som å sammenligne Bjørvika med Gran på Hadeland.

Handelshøyskolen BI var sjeleglade for at de i tidlig-årene hadde lykkes med å få aksept for bi.no og slapp å sitte på bedriftsokonomiskinstitutt.no. Og siden dette var før Google, ville ingen i verden klart å finne dem uten å gå via en lenke.

På 2000-tallet etablerte gamle og nye medier seg med korte nettadresser, og VG hadde lært dem viktigheten av det. Aftenposten fikk kloa i ap.no, så kom e24.no, mens Nettavisen er på Na.no. Det er samling i Bjørvika. Været sjekker vi på yr.no. Ikke på meteorologiskinstitutt.no. Og Dagbladet? De opprettet eget selskap, DB Medialab i 2000 for satsning på nye medier, og skaffet seg da adressen db.no, som i 2001 begynte å videresende trafikken til dagbladet.no.

Hva er et verdien på mitt domenenavn?De dyreste .com-domenenavnene. Faksimile: Godadd

Mens Bjørvika ennå ikke er ferdig utbygd, begynner det å bli fullstappet på de beste adressene i domeneland – Også i Norge, med det frislippet som har vært på .no-domener.

Slik vi har et annenhåndsmarked for boliger med en verden av meglere og spekulanter, er det ikke veldig ulikt i domeneland.

Men det er ikke like enkelt å orientere seg i markedet som å gå på Finn. Og om du finner en fin bokstavkombinasjon som ingen har tatt, så er jo en drøy hundrelapp i året en latterlig lav inngangsbillett til spekulasjon. For cirka 10 000 kroner i året kan du sitte på 100 adresser som du tilbyr i markedet. (Jeg har selv kjøpt noen få, foreløpig uten å bli rik.)

Plutselig har du noen på tråden som lurer på om de kan få kjøpe xyz.no eller vy.no av deg. Hva er det verdt? Det er verdt nøyaktig den prisen du er villig til å selge det for og som noen er villig til å kjøpe det for. Kjøperne gjør derfor klokt i å gjemme seg bak advokater og agenter, mens selgerne kan ha interesse av å ikke gå ut med fastpris.

Kjøperne gjør derfor klokt i å gjemme seg bak advokater og agenter

Om konkurrenten din plutselig gjør en feil, og ikke fornyer domenenavnet, og du snapper opp navnet foran nesa på dem, så har du ikke gjort et kupp. Du har faktisk en plikt til å sjekke at ingen andre har rett til navnet du ønsker å registrere.

listen over de dyreste .com-adressene til Wikipedia er det derfor ikke overraskende at vi  finner stort sett korte, generelle ord, ikke brands. Merkevarene vil nok foretrekke å true med søksmål. Beijing Weicai Technology Co. har kjøpt we.com for 8 millioner USD. Facebook hadde nok ingen problemer med å gjøre opp for seg da de gav 8,5 millioner USD for Fb.com.

Norsk toppnivådomene eller ikke?

Man jo ikke ha norsk adresse for å henvende seg til et norsk publikum (spør Kampanje.com). Og i dag er vi jo blitt bortskjemte nok til å bare begynne å skrive en adresse i nettleseren, så ordner den resten.

Men på samme måte som jeg digger navnet til startupen Oslo Business Forum, som gav pondus fra første dag, blir også domenenavnet viktig for å skape tillit og/eller lokal forankring. Har man toppnivådomenet “.no”, så vet kunden umiddelbart at man henvender seg til et norsk publikum. Det har en verdi.

Formelen bak et godt domenenavn

Et godt domenenavn bør altså være kort, ikke inneholde norske bokstaver (ref. mail-problematikken det skaper), ikke være andres varemerke, og for de fleste norske bedrifter slutte på .no.

Vi legger til at det bør være lett å skrive, uttale og huske, og at det ikke bør sende den besøkende til hovedkonkurrenten om hun skriver feil.

Vi legger til at det bør være lett å skrive, uttale og huske, og at det ikke bør sende den besøkende til hovedkonkurrenten om hun skriver feil.

SEO-messig kan det gi deg noen gratispoeng om du bruker et domenenavn som inneholder et ord som folk søker på (hotels.com, inbound group), men det betyr også at når folk skriver halve firmanavnet ditt i nettleseren og tenker at Google får gjøre resten, så ramses også alle konkurrentene opp samtidig – med Google-annonser og full pakke. Og det har sine ulemper. Hva gjør du den dagen EDB er et ord som benyttes for å beskrive en forhistorisk dataverden, og firmaet ditt heter EDB ASA?

Da jeg skulle komme opp med firmanavnet vårt, nard.no, var det med utgangspunkt i søk etter ledige domenenavn på Domeneshop. Det slutter på .no, er kort, ikke benyttet av andre, lett å skrive og uttale, ingen norske bokstaver, ingen andres varemerke, ligner ingen konkurrenter og er lett å huske (ligner på nerd, som er et honnørord i mine ører).

Og hva betyr så det? En hardfør plante som vokser i Himalaya og lukter godt… Ja, men det er jo perfekt! Eller? Er det like bra som Vy? Jeg vet ikke hva NSB betalte. Vi betalte 120 kroner.

Sjekkliste:

NARDs formel for et godt domenenavn


* Så kort som mulig
* Ingen norske bokstaver
* Ikke benytte andres varemerke
* (Helst) slutte på .no
* Lett å skrive
* Lett å uttale (kanskje også på engelsk?)
* Lett å huske
* Ikke for likt hovedkonkurrenten
* Ikke knyttet til ord som kan bli irrelevante

 

LES OGSÅ:

Abonnér på bloggen vår